Kriser, kupp og korrupsjon i Brasil

Fire uker er gått siden Michel Temer kom til makta i Brasil med sin konservative interimregjering. Siden Dilma Rousseff ble midlertidig suspendert fra presidentstillingen, har Temers regjering møtt stor folkelig motstand, og beskyldninger om kupp, korrupsjon og en upopulær kuttpolitikk. Opposisjonen er delt; noen mobiliserer for å få Dilma gjeninnsatt, andre ønsker nyvalg.

Foto: Ingrid Fadnes
Kuppmaker står det å lese på plakaten i en av mange demonstrasjoner mot Temers regjering i São Paulo.

Det har vært en sterk politisk storm i Brasil denne våren. Forslaget om å føre riksrettprosess mot president Dilma Rousseff ledet til enorme demonstrasjoner med steile fronter. Impeachment ble på kort tid en del av hverdagsvokabularet til brasilianere, løftet fram som et krav på den ene siden, og oversatt som kupp på den andre siden. 12. mai besluttet et flertall i senatet å sette i gang riksrettsprosess mot Dilma. Hun er nå midlertidig suspendert i inntil 180 dager mens senatet vurderer endelig avsettelse. Visepresident Michel Temer fra det konservative høyrepartiet PMDB (Partiet for Demokratisk Bevegelse) har overtatt presidentposisjonen og på få uker har han med sin interimregjering allerede provosert fram stor motstand. Motstanderne av Temer-regjeringen er delt, men én felles parole preger demonstrasjonene og aksjonene: Temer må ut.

Mens tusenvis tar til gatene, mobiliserer og okkuperer i protest, har den nye regjeringen allerede kunngjort en rekke politiske endringer og upopulære kutt.

LES OGSÅ: Brasil på randen av statskupp

Stø nyliberal kurs
«I 1964 førte kuppet landet inn i en periode på 20 år med et voldelig militærdiktatur. Fagforeninger, partier på venstresida, urfolk, bønder og studenter ble hardt undertrykt. Bekymringen til venstresida i Brasil er reell, for hva vil skje om høyresida faktisk vinner fram med kravet om riksrett?»  Slik avsluttes teksten “Brasil på randen av statskupp?” som ble publisert på Radikal Portal den 28. mars. Mye har skjedd siden det.

Temers regjering har blant annet foreslått store kutt i sosiale programmer, både det velkjente Bolsa familia som gir pengestøtte til barnefamilier mot at barna går på skole, og boligprogrammet Minha Casa Minha Vida. I tillegg til kunngjøringer om privatisering, blant annet av Postvesenet, og kutt i det offentlige helsetilbudet, har også avskaffelsen av Kulturdepartementet og Departementet for kvinner, raselikhet og menneskerettigheter forsterket motdemonstrasjonene. Men det gjennomgående og sterkeste argumentet til dagens demonstranter handler først og fremst om at regjeringen er illegitim og ikke representerer folket. Ikke en eneste kvinne eller afro-brasilianer er representert i dagens regjering. Det er første gang siden 70-tallet, da Brasil ble styrt av et militærdiktatur. De siste ukene har det lekket diverse opplysninger som viser at dagens regjering både gikk utenfor demokratiske midler på veien til makta og at korrupsjonen er dyp og gjennomtrengende blant den nye regjeringen.

LES OGSÅ: Norsk hykleri i Amazonas

Dilmas pynt på nasjonalregnskapet
Den offisielle begrunnelsen for den igangsatte riksrettprosessen mot Dilma Rousseff, er mistanken om at hun har pyntet på nasjonalregnskapet for 2014 ved å flytte penger mellom ulike statlige organer, uten autorisasjon fra Kongressen. Dette har vært en vanlig praksis i Brasil blant tidligere presidenter. Dilma er altså ikke anklaget for personlig vinning gjennom korrupsjon. Det er derimot interimpresident Temer og flere av hans ministre. Michel Temer mottok under valgkampen i 2014 ulovlige valgkampmidler, og har fått en dom som hindrer ham i stille til valg de neste åtte årene. En tredjedel av Temers oppnevnte ministre er tiltalt i korrupsjonsskandalen «Operação Lava Jato», Operasjon Bilvask. Korrupsjonsetterforskningen som ble igangsatt i 2014, involverer hvitvasking av milliardsummer i det statlige oljeselskapet Petrobras og anses av det brasilianske politiet som landet største gjennom tidene. Saken omtales som en skandale fordi den involverer en rekke politikere på flere nivåer og fra ulike partier, også fra Dilmas Arbeiderparti.

De «grønngule» demonstrasjonene i forkant av riksrettavstemningen, som brukte landets flagg og farger aktivt, proklamerte at de var lei korrupsjon, økonomisk og politisk krise, og demonstrerte for riksrett av president Dilma Rousseff. Kongressmedlem Laudivio Carvalho forklarte til brasiliansk TV i forkant av avstemmingen hvorfor han skulle stemme for riksrett: «Det er to ting; det ene er det juridiske og legitime punktet, som handler om regnskapstallene. Det andre er at det brasilianske samfunnet er lei av å leve med konstante skandaler». Carvalho og de grønngule demonstrantene kan i midlertid allerede ha blitt skuffet. De siste ukenes hendelser i brasiliansk toppolitikk har til tider tatt form som et teater, der korrupsjon og skandaler er tema og politikerne dårlige skuespillere.

LES OGSÅ: Stanken av brasiliansk partipolitikk

En teateropptreden av skandaler og korrupsjon
Allerede er to ministre i den nye regjeringen tvunget til å trekke seg. Mandag 23. mai publiserte en av Brasils største aviser, Folha de São Paulo, en samtale mellom Brasils nye planleggingsminister, Romero Jucá, og en tidligere oljetopp, Sérgio Machado. I samtalen blir de blant annet enig om at den eneste måten å få slutt på etterforskningene av Operasjon Bilvask, er å kvitte seg med Dilma. Jucá nevner i opptaket at han også har vært i samtale med ledere i militæret som er innforstått med det som skjer. Ministeren for gjennomsiktighet (transparency), overvåkning og kontroll, kom i et annet lekket lydopptak med sterk kritikk av Operasjon Bilvask. Departementet hans ble opprettet av Temer til fordel for korrupsjonskontrollorganet CGU som lå direkte knyttet til presidenten, en endring som har møtt kritikk for å vanskeliggjøre overvåkning og etterforskning. Nå har i midlertid lekkasjen ført til at både ministeren har forlatt posten og presidenten har gjenopprettet det opprinnelige kontrollorganet.

Tirsdag 7.juni lakk nok et lydopptak som må gi ytterligere hodebry for interimpresidenten. Statsadvokaten har nå kommet med anmodning om arrest av hele fire av hans partikolleger på bakgrunn av lekkasjene der det tydelig kommer fram at de ønsker å blokkere Operasjon Bilvask og at Dilma må ut av regjeringen for å kunne stanse etterforskningen. De fire er tidligere president José Sarney, nevnte avgåtte ministeren Romero Jucá, den suspenderte underhuspresident Eduardo Cunha og sittende senatspresident Renan Calheiros, alle fra president Temers parti.

LES OGSÅ: Gratis kollektivtransport-krav mobiliserer tusenvis i Brasil

Anti-terrorlov og «perfekt politisk storm»
Sosiale bevegelser har også blitt utsatt for økt undertrykkelse i forbindelse med ikke-voldelige demonstrasjoner og aksjoner de har gjennomført. Siden Temer overtok som regjeringsoverhode har det vært store folkelige mobiliseringer både i form av demonstrasjoner, okkupasjoner og streiker. Sosiale bevegelser har samlet seg og understreker at de kommer til å fortsette frem til Temer er ute av presidentstolen. De siste ukene har vært preget av en økt undertrykkelse av demonstrantene. Senest mandag 30. mai ble aktivisten Jose Valdir Misnerovicz som kjempet for jordreform arrestert. Dette bare litt over en måned etter at en annen aktivist fra De Jordløses Bevegelse, MST, ble arrestert. Begge arrestasjonene har hjemmel i «anti-terrorloven», satt i verk av Dilmas regjering i forbindelse med Brasil-VM i 2014. Før loven ble godkjent var det store folkelige demonstrasjoner i motstand til denne loven, nettopp fordi de sosiale bevegelsene så den som en trussel mot deres arbeidsform. Dette ble motsagt av regjeringen, men den er nå brukt akkurat slik det ble fryktet av de folkelige bevegelsene.

MST er en del av Frente Brasil Popular, en sammenslutning av en hel rekke ulike bevegelser og organisasjoner som har som formål å forene felles kamper på venstresiden. João Pedro Rodrigues fra den nasjonale koordinasjonen til MST, forklarer at de nå forsvarer Dilma Rousseff og kjemper for hennes tilbakevendelse, til tross for en hard politikk ført an av regjeringen de siste to årene.

Foto: Astrid Fadnes
João Paulo Rodrigues fra MST.

Siden Ignacio Lula da Silva, best kjent som Lula, fra Arbeiderpartiet kom til makten i Brasil i 2002, har de ført et politisk program som av økonomer og sosiologer blir kalt «Ny-utviklingsprosjektet». Det innebærer en ny politikk og utvikling som kombinerer statlig intervensjon og samarbeid med privat kapital. Ifølge Rodrigues fungerte dette prosjektet godt gjennom Lulas to presidentperioder og de to første årene med Dilma i førersetet. Men de to siste årene har prosjektet vært i krise, og for MST skiller spesielt anti-terrorloven og stans i jordreformen seg ut som store fiaskoer i Dilmas regjeringsperiode. Økonomisk krise de siste åra har forsterket den politiske krisa, som igjen har forårsaket en sosial krise. Arbeidsledighet og sterk inflasjon har redusert livskvaliteten til brasilianere. Sammen utgjør alle disse krisene det intellektuelle kaller «en perfekt storm». Rodrigues ser mørkt tilbake på den siste tida i brasiliansk politikk, men enda mørkere kan det blir framover. «Vi lever i storm og tsunami i den brasilianske politikken».

Kampen på gata fører fram
Brasilianere nøler ikke med å ta til gata for å demonstrere sine meninger og mange mener de enorme demonstrasjonene i 2013, har inspirert folk til å uttrykke seg politisk gjennom aksjoner og demonstrasjoner. I etterkant av Temers innsettelse ble gatene igjen okkupert av brasilianere som vil ha sine meninger hørt og sett. Det som er nytt i de siste ukenes protester er at en ny gruppe bestående av intellektuelle, studenter, arbeidere og lærere fra universitetet og kulturarbeidere, har inkludert seg selv i kampen.

Foto: Astrid Fadnes
Kulturokkupasjon med konsert og politisk manifestasjon i skjønn forening.

Noe av det første Temer-regjeringen gjorde, var å legge ned Kulturdepartementet. Det var dråpen for musikere, kunstnere, skuespillere og andre i kreative yrker som okkuperte over tjue statlige kulturbygg i de største byene. Gjennom debatter og demonstrasjoner og et rikt kulturelt program, kjemper de for et variert og ressursrikt kulturliv, men også for demokratiet. I okkupasjonenes manifest fordømmer de den nye regjerings legitimitet og en politikk med konsekvent mangel på respekt for konstitusjonelle rettigheter.

Musiker og komponent Perí Pane (41) var en av flere initiativtakere til kulturokkupasjonen i São Paulo. I løpet av kun en dag fikk de samlet nok folk til å innta kulturhuset og gjennom frivillige arbeidsgrupper drifte et kollektivt kjøkken, renhold, kommunikasjon, sikkerhet, kulturprogram og daglige fellesmøter der avgjørelser tas av de oppmøtte. Plakatene som henger i og utenfor huset, etterlater liten tvil om at okkupasjonen er i opposisjon til Temer-regjeringen. Men Pane mener selv kampen handler om mer enn motstand mot kuppet og regjeringen.

«Denne politiske krisa vi opplever nå er på den ene siden tragisk, men på den andre siden en mulighet for oss å mobilisere og forsøke å transformere samfunnet. Kultur er mer enn kunst, kultur berører alle deler av samfunnet, derfor inkluderer denne kulturkampen og okkupasjonen mange kamper, og mange ulike folk».

Pane sier selv å aldri ha vært politisk aktiv, men mener den politiske situasjonen Brasil står ovenfor nå, ikke etterlater annet valg. Noen uker med okkupasjoner, demonstrasjoner og profilerte musikere, som Caetano Veloso, offentlig og under konserter uttrykte sin dype forakt mot Temers kulturpolitikk, gjenopprettet Temer-regjeringen Kulturdepartementet. Dette har gitt et tydelig signal om at den folkelige motstanden nytter, men det har ikke dempet kamplysten. Kulturokkupasjonene består og gatene fylles stadig med demonstrasjoner – det er tydelig at de ikke gir seg før hovedparolen er innfridd: Ut med Temer.

«Ut med alle» eller Dilma tilbake?
Hovedkravet til alle demonstrantene synes å stå klart: Temer og hans illegitime regjering må ut – men hva skjer så? Venstresida står splittet. MST, de største fagforeningene og sammenslutningen Frente Brasil Popular står sammen med Arbeiderpartiet og jobber nå for å avblåse riksretten og for å få Dilma tilbake i posisjon. «Til det trenger vi å involvere arbeiderklasser – og fem stemmer», forklarer João Paulo Rodrigues fra MST. Minst 54 av Senatets 85 medlemmer må stemme for riksrett dersom den skal gjennomføres. I avstemningen 12.mai, hadde de 55. Dersom bare to endrer stemmen, vil riksretten bli opphevet.

MST kjemper imidlertid for fem stemmer, for å være på den sikre siden. Rodriguez forklarer videre hvordan den store arbeiderklassen, som inkluderer over 70 millioner brasilianere, ikke har valgt endelig side, det er til nå kun venstresiden og aktivister som deltar i kampen. «Hvis vi får arbeiderne på vår side og klarer å avblåse riksretten, så vinner vi. Men det er også en risiko for at riksretten går gjennom og arbeiderne stiller seg på høyresida. Da har vi en lang kamp fram mot 2018». Rodrigues henviser til det neste presidentvalget om to år, som blir den neste kampen dersom Dilma blir endelig avsatt.

Lenger til venstre, tar flere til orde for nytt valg. Flere politiske partier og organisasjoner på venstresida, mener Dilma ikke lengre representerer folket, tross sin valgseier i 2014. De siste månedene har presidenten hatt rekordlav oppslutning, under ti prosent. En av Brasils flere kvinnebevegelser, Moviemento Mulheres em Luta, skriver i sitt manifest at Michel Temer kun viderefører planene som Dilmas regjering allerede hadde lagt, betale utenlandsgjeld gjennom kutt i blant annet utdanning, helse og annen velferd som til sammen fører til økt arbeidsledighet.

Mateus Fávero er aktiv i PSTU, Sosialistpartiet for Forente Arbeidere, et av flere partier som mener nyvalg er veien ut av hele den politiske og demokratiske krisa. Men det holder ikke med et nytt valg, det trengs også nye regler. «Ingen korrupte kan delta i dette nye valget, og vi trenger en ny kongress, konstruert fra grasrota og med folkelige råd», slår Fávero fast. De jobber nå for å prøve å sette i gang en generalstreik. «Men til det trenger vi drahjelp fra flere sektorer», fortsetter Fávero, og fremhever viktigheten av å blant annet få med transportarbeidere for å skape full stans i metro og buss, og slik synliggjøre kravene i kampen. «En generalstreik som stanser landet vil både demonstrere at Temer må gå, men det er også en måte å vise samfunnet at de sosiale bevegelsene i Brasil lever, vi organiserer oss, og for å vise at venstresida ikke er PT, men at vi konstruerer et alternativ».

I august skal etter planen Senatet stemme om riksrett på ny – denne gangen står det om Dilma og PTs endelige avsettelse fra presidentposisjon. Dilma står på vent, Temer-regjeringen kunngjør stadig nye politiske vedtak som rister løs på sosiale og politiske rettigheter og spedd på med ukentlige korrupsjonsavsløringer, er den politiske teaterscenen for lengst full og forvirrende. I mellomtiden forsøker bevegelser, organisasjoner, partier, studenter og kulturarbeidere å løsrive seg fra å være rene tilskuere til aktivt å delta i politikken. Forestillingen fortsetter, det er mange akter igjen.